Å leve med AD/HD
Hver morgen starter en ny dag Så kom han for seint hjem fra skolen
Hver kveld er den lag i grus Og mamma ble sur og sint
Alt som begynte så lovende Men ute skinte jo solen
Er nå for lengst gått i knus. Og vårsnøen smeltet så fint.
I blindt raseri har han kastet Pappa kom hjem, han fektet
En stein på bilen til far Buldret om bilen og bulk
Og matteoppgaven som hastet Han hvisket et unnskyld, han nektet
Endte opp helt uten svar. Men endte med tårer og hulk.
De skulle skive på tavla Om kvelden han spilte "Dark Sector"
Og alle fikk vente på tur Leksene ble helt glemt
Men Vibeke holdt ikke snavla Og brevet med hjem fra rektor
Så er det no`rart han ble sur? Lå nederts i sekken, gjemt.
En hestehale ble lugget Dette var mandag bare,
Det var det læreren så En lei dag hvor galt fikk råde
Hun så ikke Nina på hugget Men sånn er det hele tiden,
Som sparket leggen hans blå. Å leve med AD/HD.
Anne M. Moe, Oslo
<3 Utrolig bra skrevet <3
SvarSlett