fredag 7. oktober 2011

Å leve med AD/HD

Hver morgen starter en ny dag                                 Så kom han for seint hjem fra skolen
Hver kveld er den lag i grus                                       Og mamma ble sur og sint
Alt som begynte så lovende                                       Men ute skinte jo solen
Er nå for lengst gått i knus.                                        Og vårsnøen smeltet så fint.

I blindt raseri har han kastet                                     Pappa kom hjem, han fektet
En stein på bilen til far                                                Buldret om bilen og bulk
Og matteoppgaven som hastet                                  Han hvisket et unnskyld, han nektet
Endte opp helt uten svar.                                           Men endte med tårer og hulk.

De skulle skive på tavla                                              Om kvelden han spilte "Dark Sector"
Og alle fikk vente på tur                                             Leksene ble helt glemt
Men Vibeke holdt ikke snavla                                   Og brevet med hjem fra rektor
Så er det no`rart han ble sur?                                   Lå nederts i sekken, gjemt.

En hestehale ble lugget                                               Dette var mandag bare,
Det var det læreren så                                                En lei dag hvor galt fikk råde
Hun så ikke Nina på hugget                                       Men sånn er det hele tiden,
Som sparket leggen hans blå.                                    Å leve med AD/HD.            

Anne M. Moe, Oslo
                                                                               

1 kommentar: